Stille i Et Barnesinn!

den dagen som barn,den tiden som barn alene med tankene Den tunge bagasjen.Men også en Verden uten mye bekymriger.

Tiden fra Barndom å åver til d voksnelivet,tiden i mellom som sto stille tiden som plutselig raste av gårde .
tankene om hvordan ting skal bli forventningene er veldig store. Men innerst inne så vet man ikke hva som er rundt neste sving .Tankene rundt å huske å velge riktig vei er ikke noe man et stille barnesinn tenker på da. Ikke kan man vite hvordn ting blir å hvordan det er lagt opp.Det er ikke bare å  komme til et lite barn å si nå må du skjerpe dæ.
Slutt å tull, av å til er d ikke bare å skjerpe seg. Men hvorfor kalles d å ha bagasje å hvorfor må enkelte mennesker jøre  det slikt før andre at du fyller på me bagasje, så d blir før tungt. At et barn kan si denne børa er så tung å svær Å dette er livet mitt som jeg ikke får til. Hva jør man når man som på sidelinjen som barn ser dette ser at noen av dine nermeste venn ikke får  det til .
Dette er ikke historien min ,men historien om min venn . Et barn på 9 år som d vonde har rammet.
Hvordan kan d starte, å hvorfor i d hele tatt startet det .
Dette er en Historie om det.
Det var et nytt barn i klassen dem sa han hva skillsmisebarn, dem sa du ikke va som oss andre, du var ikke likt kledd som oss andre . Å fra første dag du satte deg ned på stolen i det rommet viste du at ting aldri kom til å bli d samme.
Men vi blei venner , hvorfor kunne ikke andre sjønne at d er greit å være annerledes ingen er jo like .Dem første dagene hva du mye alene å du snakket ikke med noen å ofte sto pulten din tom om morgene .Ute  i skolegården jikk du ofte alene, Jeg fant deg ofte bak gjerdet i skolegården ofte med hendene åver ansikte ofte med sand i ansikte.
Men bestandig sa du det ikke var noe ofte kunne jeg se dype tårer å fortvilelse i dine øyne . Hva det ingen andre som såg dette? å være på sidelinjen ,som barn å se dette jor ofte ondt .Dagen etter skolen jeg ventet på deg utenfør skolegården, Vi skule gå i trehuset i skogen å se på klinkekulene vi hadde.
Jeg sjønte noe hva veldig galt, før jeg ventet å ventet .

Jeg startet å gå på veien hjemmover ,da jeg såg noen av guttene kom syklende fra bak skolegården. Dem syklet fort vekk. Å da viste jeg at jeg måte lete etter deg .
hvor var du ?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar